Kald mann
Matias Faldbakken, billedkunstner, forfatter og sønn av Knut Faldbakken, er bokaktuell igjen med «Kaldt produkt», en oppdatert versjon av Henrik Ibsens skuespill «Et dukkehjem». I den nye versjonen er Nora og Torvald et moderne par uten barn (de er ikke foreldre i nyversjonen, men Nora er høygravid), og Faldbakken stiller spørsmål om når menneskets frihet kommer i kollisjon med verdien av et menneskeliv. Hvor stopper Noras rett til å velge bort sitt eget barn, og hvor starter et menneskelivs ukrenkelighet?
«Abortgrensa går i dag ved 12 uker. Hvorfor akkurat da? Her er det opplagt at man bare har bestemt seg for et tall. Det betyr at det er åpent for forhandlinger, at menneskeverdet har et forbehold. Det er alltid en tåke av hykleri rundt verdien på liv,» sier Faldbakken i intervju med Dagbladet.
«Det er en kjepphest jeg har: Å håne og trosse det som utgir seg for å være udiskutabelt.»
Både «Kaldt produkt» og Faldbakkens forrige utgivelse «Snort Stories» er en del av hans kunstneriske prosjekt, i likhet med de to første bøkene i trilogien om skandinavisk misantropi («The Cocka Hola Company» og «Macht und Rebel»), som han nå jobber med å avslutte. Mens bok én var en pangdebut og tidvis genial fløt «Macht und Rebel» etter min mening ut i en overdrevet og spekulativ provokasjonsfest med nazisme og pedofili som hovedingredienser. Jeg håper Matias Faldbakken avslutter trilogien med noe mer relevant, og aller først håper jeg «Kaldt produkt» oppfyller forventningene om å være en sterk og provoserende leseopplevelse. Jeg har muntlig eksamen om to uker og flere hundre sider igjen av pensum, men det blir trolig ikke gjort noe mer med den saken før jeg har konsumert 136 kalde sider.
5 Comments:
Tuller du ikke litt nå? Var ikke Macht und Rebel debutboken?
Jeg elsket den. Ikke fordi den var særlig fantastisk, men jeg lo mye. Men du vet ... jeg er ekkel.
Jeg er nok litt for mye interessert i forfatterskapet til Matias Faldbakken til å ikke ha fått med meg rekkefølgen på bøkene hans. The Cocka Hola Company var debuten, den kom i 2003 og var første bok i trilogien om skandinavisk misantropi. Oppfølgeren kom først året etter.
Og jeg syntes Macht und Rebel til tider var rimelig avskyelig, men så er jeg også ekstrem i den motsatte retningen. Jeg reagerer raskt med vemmelse hvis provokasjonen ikke har noe annet mål enn å provosere, like mye som jeg har stor glede av en intelligent protest.
Aha... det er jeg som tuller. Jeg husker det jo nå, om jeg tenker litt etter.
Provokasjon bare for å provosere er ikke nødvendigvis så kult, nei. Men det spiller igrunn ikke noen stor rolle for meg hva det er, så lenge det får meg til å le. Jeg har sikkert like god humor som Tande-P, bare i andre enden av snill-slem-skalaen.
Jeg for min del føler ikke det er provokasjon bare for provokasjonens del. Det sier sikkert mer om meg enn om boka, men allikevel.
Hva vil du i så fall si var poenget? Jeg leste Macht und Rebel med alt jeg har av velvilje etter å ha blitt voldsomt imponert av The Cocka Hola Company, men klarte ikke å finne noen gode tanker bak alt det vulgære. Noe av formålet med begge bøkene var riktignok å tematisere provokasjon og spørre hvorfor noe de fleste av oss har et forhold til og mye glede av fortsatt ikke er helt stuerent og fortsatt kan provosere (porno), men den ideen holdt tydeligvis bare til én bok. Tankene bak Macht und Rebel var ikke like klare og derfor ble løsningen å ta mye hardere i med virkemidlene.
Legg inn en kommentar
<< Home