Filmoppsummering: August

I motsetning til hva jeg hadde trodd har ikke studiene så langt gått utover filmtittingen (og heller ikke motsatt, selvsagt), tvert imot bruker går trolig mer av den tilgjengelige fritiden med til å se filmer. 16 filmer ble det i august, inkludert to kortfilmer, og her følger en liten oppsummering:

Look Both Ways (Sarah Watt, 2005): «En film om døden som får deg til å se mer positivt på livet,» som det stod i et filmblad. En gruppe mennesker utsettes for sorg og ulykke på grensen til det utålelige, men det finnes alltid lyspunkter selv når katastrofen har inntruffet. Sterke skuespillprestasjoner og dyktig sammensatt av australske Sarah Watt.
- You have seen real disasters in your job, haven't you?
- Yeah. Murder, hurricanes, derailed trains and then back to the minibar. 7/10

URO (Stefan Faldbakken, 2006): Gangsterfilmer som prøver å være psykologiske thrillere er den nye trenden i norsk film, og her har vi enda en som tar opp tråden etter Izzat og UNO. URO føles mer kompetent enn begge, den har både stødigere skuespill, bedre casting og er mer imponerende for øyet, selv om den mangler en engasjerende bihistorie. Men hovedplottet er tøft nok og overraskende intenst til å være laget i Norge, dessuten tilfører Bjørn Floberg situasjonen et element av ubehag bare ved å vise seg på skjermen. 8/10

Manderlay (Lars von Trier, 2006): Andre del av von Triers USA-trilogi, som startet med Dogville og vil avsluttes med Washington neste år. Fortsatt provoserende, dog litt overtydelig, men videreutviklingen av «teaterkulissene» fra Dogville føles ikke like friskt i andre omgang og Bryce Dallas Howard i hovedrollen er ikke Nicole Kidman. Det viktigste ankepunktet er derimot at von Trier tar så kraftig i med virkemidlene at man kan lure på om det er nødvendig. Han graver dypt i verktøykassa etter storslegga, selv om det kanskje kunne klart seg med en liten hammer. I likhet med Dogville en ubehagelig film.
America had proffered its hand, discreetly perhaps, but if anybody refused to see a helping hand, he really only had himself to blame. 6/10