Evig eies kun tapte budrunder

Noen ganger er det ikke nok å være grei. Det går dårlig likevel. Jeg var f.eks. lenge både søt og snill og gjorde omtrent aldri noe mot andre som jeg ikke ville at de skulle gjøre mot meg.

Og likevel måtte vi la drømmeleiligheten gå.






.

Bokomtale: Abo Rasul - Unfun: Skandinavisk misantropi 3

Matias Faldbakken er i mål med sin trilogi om skandinavisk misantropi og leverer med det siste bindet et massivt nei til omverdenen og egen familie, både i ord og handling. Hovedpersonen i boka er mor til to gutter og har vært sammen med en voldelig overgriper, og vil ikke mer, verken for seg eller for andre. Nedsenkningen har nådd bunnen og håpet er ute. Nå rydder mor opp og rensker ut.

I likhet med The Cocka Hola Company og Macht und Rebel er Unfun basert på enkeltstående ideer som historien og karakterene bare er en ramme å diskutere dem innenfor. Boka er ulitterær med bevisst endimensjonale karakterer og fragmentarisk sammensetning, hvor en god del består av kritikk mot kulturlivet romanen ironisk nok presenteres og vekker positiv oppsikt innenfor. En anti-roman som av bokkritikere vurderes som et lyspunkt blant romaner. Matias Faldbakken gjør det vanskelig for leseren og samtidig lettere når intellektuell diskusjon avløses av lytehumor og voldsbeskrivelser. Det er høyt og lavt og humor og dyp negativitet side om side. En vrang lettlest-bok. Som siste del av en trilogi er den kanskje den mest gjennomførte og fokuserte, selv om overraskelsesmomentet er borte.

Debuten The Cocka Hola Company skapte storm da den kom uforberedt i 2002, antatt på stort forlag før psevdonymet ble avslørt. Seks år og fem utgivelser senere befester Matias Faldbakken posisjonen som norsk litteraturs problembarn og demonstrerer at det fortsatt er behov for ett. Debuten og Unfun er kanskje Faldbakkens to beste og bør leses i den rekkefølgen av lesere som ikke er kjent med ham ennå.

.

PEHDTSCKJMBA, say it with me

They are actually coming to Europe. He'll be giving us more details as they emerge.
.

Dyrevern-terror?

Jeg er glad for å bo i et land og en by hvor det ikke er mulig å tjene seg rik på unødvendig slakting og drap på dyr uten at noen sørger for å stikke kjepper i hjulene. Pels er et statussymbol det alltid vil finnes et marked for og som kundene ikke ser ut til å ha større skrupler med å skaffe seg enn å kjøpe kjøtt i butikkene. Pelsnæringen gjør ingen forsøk på å gå i dialog med pelsmotstandere, selv når de tyr til lovlige, fredelige markeringer for å fremme et konkret krav. Dyrevernsaktivister har ikke flere muligheter igjen enn å gi opp, eller erklære krig. Jeg har respekt for at noen våger det siste.

Jeg støtter ikke vindusknusing og malingssøl, og jeg tror ikke det hjelper dyrevernssaken. Aktivistene gjøre det lett å avfeie metodene deres som bøllestreker. Vindusshopperne i min lokale pelsbutikk som ikke har vært inne på tanken tidligere begynner ikke plutselig å ta dyrenes lidelser med i betraktning bare fordi noen har ramponert utstillingsvinduet siden sist. Men ødeleggelsene forstyrrer og blir stående som et symbol på at det ikke er fritt fram. Hvis pels fortsatt blir kjøpt og solgt, kan i hvert fall ingen si at det har foregått uimotsagt.

"Terroren", som Aftenposten noe konservativt dømmende omtaler aktivismen som (terror antyder at hovedmålet er å spre frykt, ikke oppnå et mål), mot privateiendom og familiemedlemmer er ett skritt videre. Enkelte dyreverns- organisasjoner har erklært at de vil ta i bruk alle tilgjengelige midler i en storaksjon mot norsk pelsindustri for å få pelsbutikkene stengt. Det er ekstremt. Mange vil mene at grensen går ved trusler mot pelsprofitørers familie, om ikke et godt stykke før. Samtidig kan det være det nødvendige skrittet for å få kjøpmenn til å skifte profesjon. Det er ingen menneskerett å drive med pels, og stilt opp mot hverandre vil de fleste velge familien over jobben. Det er heller ikke et rimelig krav å få operere helt fritt i en kontroversiell bransje uten at gruppene med innbitte motstandere skal få komme til orde. I Sverige har flere lagt ned bedriften og skiftet beite etter langvarig trakassering. Det går en grense for prinsipper, uansett hvor liten forståelse man har for motstanden.
.

Flaggdemonstrasjon

Møt opp til markering mot forbud mot utenlandske flagg i 17. mai-toget hvis du synes debatten om hvilke flagg vi skal tillate og ikke i barnetoget er pinlig og unødvendig. 17. mai-komiteen i Oslo har gått inn for forbud mot alle andre flagg enn det norske, samiske og FN-flagget, og Oslo-ordfører Fabian Stang reagerte med å overstyre komiteens anbefaling og understreke at alle verdens flagg naturligvis skal være lov i hovedstadens barnetog. Det burde være en selvfølge. Nasjonaldagen er en feiring av at vi lever som frie mennesker i et fritt land, og skal ikke assosieres med forbud og ekskludering.

Markeringen er i regi av bl.a. AUF, Antirasistisk Senter og ungdomspartiene Unge Venstre, SU og RU, og finner sted i Borggården utenfor Rådhuset i Oslo i dag kl. 16.45.

OPPDATERING: Hege Ulstein legger ballen død i en kommentarartikkel i Dagsavisen i dag:

Åpenhet og trygghet er ikke motsetninger. Det er tilstander som er intimt forbundet med hverandre.

Den som ikke forstår dette, kan like gjerne droppe det norske flagget 17. mai, først som sist, og erstatte det med vimplene til Hennig-Olsen og Gilde. For da handler ikke dagen om stort annet enn å spise mengder med is og pølser.

.