Houseblog

200 opplevelser

noreply@blogger.com (Houseman) — Tue, 23 Feb 2010 16:46:00 +0000

Dette memeet er plukket opp hos Mudra (gratulerer med ny kjæreste!), og går ut på å markere med fet skrift det man har gjort og sette i kursiv det man har lyst til å gjøre. Kopier gjerne og send videre.

01. Bydd hele puben på en drink.
02. Svømt med delfiner.
03. Klatret opp et fjell
04. Prøvekjørt en Ferrari.
05. Vært inne i en pyramide.
06. Holdt i en tarantella.
07. Badet sammen med noen med levende lys.
08. Sagt "Jeg elsker deg" til noen og ment det.
09. Gitt et tre en klem.
10. Gjort en strippedans.
11. Hoppet i strikk.
12. Vært i Paris.
13. Opplevd en storm til sjøs.
14. Vært oppe hele natta, og sett sola stå opp.
15. Sett nordlys.
16. Vært på en sportskamp.
17. Gått trappa opp i det Skjeve Tårn i Pisa.
18. Plantet grønnsaker og spist de.
19. Tatt på et isfjell.
20. Sovet ute under stjernene.
21. Byttet en bleie på en baby.
22. Flydd i en varmtluftsballong.
23. Sett meteorregn.
24. Drukket deg full på champagne.
25. Gitt mer enn du har råd til, til veldedighet.
26. Sett på nattehimmelen med teleskop.
27. Hatt latterkick på et veldig upassende tidspunkt.
28. Hatt matkrig.
29. Veddet i hesteløp og vunnet.
30. Tatt deg en sykdomsdag uten å være syk.
31. Bedd en ukjent ut på date.
32. Hatt snøballkrig.
33. Kopiert rumpa di på en kopimaskin.
34. Hylt det høyeste du kan.
35. Holdt i et lam.
36. Utlevd en favorittfantasi.
37. Badet naken midt på natten.
38. Snøbadet.
39. Hatt en meningsfull konversasjon med en tigger.
40. Sett en sol- eller måneformørkelse.
41. Kjørt en Berg og Dalbane.
42. Slått en homerun.
43. Klemt inn 3 uker i mirakuløst 3 dager.
44. Danset som en tulling og ikke brydd deg om hvem som så på.
45. Snakket en annen dialekt en hel dag.
46. Besøkt fødeplassen til dine forfedre.
47. Faktisk følt deg lykkelig, selv om det bare var en kort tid.
48. Hatt 2 hardisker på din pc.
49. Besøkt alle 50 statene i USA.
50. Elsket en jobb.
51. Tatt hånd om noen som var døddrukken.
52. Hatt nok penger til å være tilfredstillt, iallefall en kort tid.
53. Hatt utrolige gode venner.
54. Danset med en fremmed utenlands.
55. Sett på ville hvaler.
56. Stjelt et skilt.
57. Vært på Interrail i Europa.
58. Vært med på en road-trip.
59. Gått på en strand midt på natta.
60. Hoppet i fallskjerm.
61. Vært i Irland.
62. Hatt kjærlighetssorg lengre enn det faktiske forholdet varte.
63. Satt deg ned hos fremmede i en restaurant og spist sammen med de.
64. Vært i Japan.
65. Løftet din egen vekt i benkpress.
66. Melket en ku.
67. Alfabetisert boksamlinga di.
68. Latet som du har vært en superhelt.
69. Sunget karaoke.
70. Ligget i senga en hel dag.
71. Posert naken foran fremmede.
72. Dykket.
73. Kysset i regnet.
74. Lekt i søle.
75. Lekt i regnet.
76. Vært på teater.
77. Gjort noe du trodde du kom til å angre på, men angret ikke alikevel.
78. Besøkt den Kinesiske Mur.
79. Funnet ut at noen som helst ikke skulle finne bloggen din har besøkt den.
80. Droppet Windows for noe annet.
81. Startet ditt eget firma.
82. Blitt forelsket og ikke fått hjertet ditt knust.
83. Vært på en guidet tur i gamle ruiner.
84. Prøvd en kampsport.
85. Vært i sverdkamp for å kjempe om en kvinnes ære.
86. Spillt et rollespill i over 6 timer i strekk.
87. Giftet deg.
88. Vært med i en film, samme hvilken rolle.
89. Kommet til en fest uten invitasjon.
90. Elsket noen du helst ikke skulle elsket.
91. Kysset noen så lidenskaplig at de ble ør.
92. Blitt skilt.
93. Vært avhengig av narkotika.
94. Gått i 3 dager uten å spise.
95. Laget kjekser fra bunnen av.
96. Vunnet førsteplass i en kostymekonkurranse.
97. Vært i en gondol i Venezia.
98. Blitt tatovert.
99. Prøvd rafting.
100. Vært på TV.
101. Fått blomster fra noen uten spesiell grunn.
102. Vært så full at du ikke husket noe dagen derpå.
103. Spillt på en scene.
104. Vært i Las Vegas.
105. Spillt inn musikk.
106. Spist hai.
107. Vært i Thailand.
108. Kjøpt et hus.
109. Vært i en slåsskamp.
110. Vært på et Cruiseskip.
111. Snakket mer enn ett språk flytende.
112. Blitt dradd inn i en krangel eller diskusjon når du prøvde å forsvare noen.
113. Levert en sjekk uten dekning.
114. Fått barn.
115. Nettopp kjøpt en barndomsleke du ønsket deg.
116. Fulgt etter favoritt bandet/artisten din på turne.
117. Syklet i utlandet.
118. Flyttet til en annen by for å starte på nytt.
119. Sunget høyt i en bil, og ikke stoppet selv om du visste noen så deg.
120. Tatt plastisk kirugi.
121. Vært i en ulykke du kunne dødd av.
122. Skrevet artikler for en stor avis eller et ukeblad
123. Hjulpet noen som hadde besvimt.
124. Vært pilot i et fly.
125. Tatt på en Skate/Rokke.
126. Gitt noen kjærlighetssorg.
127. Hjulpet et dyr i en fødsel.
128. Fått sparken fra en jobb.
129. Vunnet penger i et TV Show.
130. Brukket et ben.
131. Vært på safari i Afrika.
132. Kjørt eller sittet på en motorsykkel.
133. Kjørt eller sittet på en bil som kjørte over 150 km/t.
134. Piercet kroppen din.
135. Skutt med rifle, pistol eller lignende.
136. Spist sopp som du har plukket selv.
137. Ridd på hest.
138. Hatt en operasjon.
139. Hatt en slange som kjæledyr.
140. Sett Grand Canyon.
141. Sovet en hel flytur.
142. Sovet i over 30 timer i strekk.
143. Besøkt alle verdensdelene.
144. Vært på kanotur.
145. Spist kenguru.
146. Spist Sushi.
147. Vært avbildet i en avis.
148. Fått noen til å endre syn på en sak du er engasjert i.
149. Fått noen sparket fra jobben deres.
150. Byttet navnet ditt.
151. Seilt med en seilbåt.
152. Spist stekte grønne tomater.
153. Tatt på en kakkerlakk.
155. Lest Illiaden.
156. Spist på en restaurant og stjelt med deg bestikk og slikt hjem.
157. Lært deg selv et håndarbeide fra grunnen av.
158. Vært på jakt.
159. Unnskyldet deg til noen for noe du gjorde for lenge siden.
160. Bygd din egen PC fra deler.
161. Solgt noe du har laget til fremmede.
162. Hatt din egen stand på en messe.
163. Farget håret ditt.
164. Vært DJ.
165. Blitt arrestert.
166. Vært fengslet.
167. Skrevet en bok.
168. Vært i Syden.
169. Vært innlagt på sykehus.
170. Spist maur.
171. Rodd en båt.
172. Vært i New Zealand.
173. Har brevvenner som du har hatt fra barndommen.
174. Skrevet brev til staten/kommunen.
175. Røyket, og har sluttet.
176. Prompet offentlig ufrivillig.
177. Malt et bilde.
178. Sunget i kor.
179. Lest Ringenes Herre.
180. Laget middag til 10 personer på èn gang.
181. Vunnet over 200,- på flaxlodd.
182. Vært modell.
183. Levert selvangivelsen for sent.
184. Fått beste karakter på en prøve i klassen.
185. Blitt sminket av en stylist.
186. Shoppet for mere enn du har råd til.
187. Sett en levende elg.
188. Vært på piknik.
189. Vært i en grotte.
190. Holdt tale.
191. Sett på snø i mikroskop.
192. Vunnet i noe sportslig.
193. Hatt regulering på tennene.
194. Tatt noen for tyveri.
195. Sydd et helt antrekk.
196. Malt et helt hus.
197. Vært på skumparty.
198. Laget noe i keramikk.
199. Dirket opp en lås.
200. Bygd et møbel helt selv.
.

Når merkevareverdien er viktigst

noreply@blogger.com (Houseman) — Mon, 14 Dec 2009 20:41:00 +0000

DVD-distributøren SF Norge kasserer 650 000 titler fra 2008 og 2009 som ikke lenger er blant de ferskeste og som distributøren heller vil kvitte seg med enn å selge med rabatt til butikkene.

- Å dytte ut katalogfilmer for ti-femten kroner til butikk mener jeg er svært uheldig for markedet. Og vi tar konsekvensen av det, ved å skrote dette kvantaet. Vi kunne fått noen millioner for dette, men det ville stått og tatt plass i forretningene som gjør at vi ikke kan selge gode titler, sier avdelingsleder Svein Risberg i SF Norge.

- Vi jobber med gode merkevarer, som har en pris. Kan vi ikke få den prisen, så skroter vi produktene. Det tror jeg alle parter er tjent med.

– Å brenne opp videogrammene er da mer lønnsomt enn å faktisk selge til en lav pris fordi man kan holde prisene i markedet oppe?

– Ja, åpenbart, om man tenker langsiktig og på merkevareverdien.

Praksisen er den samme hos andre distributører. Av fem store DVD-selskaper som bransjebladet Release har spurt, svarer samtlige at de har kassert DVD-er for å holde prisen oppe på de nyeste titlene. Begrunnelsen er den samme: Tape penger på noen titler framfor å skjemme bort kundene med lavere prisere enn DVD-markedet allerede preges av.

DVD-distributører lever av å kopiere åndsverk til plast og sende dem med lastebiler landet rundt til norske filmbutikker. Å kreve at SF Norge og de andre skal ta miljøansvar ved å ikke sende produkter med svært olje- og CO2-krevende produksjon rett på dynga, er i overkant naivt. Et annet spørsmål er om DVD-bransjen tar hensyn til kundene sine. Når SF Norge destruerer 650 000 kopier med potensiell dumpepris på 10-15 kroner stykket, brenne de opp drøyt 9 millioner kroner av kundenes penger. Da spørs det om de fortjener fullpris for de hotte titlene. Og hva med respekten for filmmediet? Hvis film på DVD er ferskvare med noen få ukers holdbarhet og de store DVD-selskapene helst bare vil selge topplistefilmer og nyheter, spørs det om det er den langsiktige tankegangen som dominerer.

Uansett er dette en påminnelse om behovet for digital filmdistribusjon. Gi oss et Spotify for film eller film i norsk iTunes Music Store. Film på plastskiver er på vei ut og DVD-distribøterer et fordyrende mellomledd det trolig ikke vil være plass til i framtiden. La dem ha merkevareverdien for seg selv så lenge det varer.

Leaving New York never easy

noreply@blogger.com (Houseman) — Mon, 27 Jul 2009 13:47:00 +0000

Ferieminner fra 10 dager i New York i juni:

Neonreklamer er aldri så vakkert som i hjertet av New York, en by så struttende av energi og liv at bare å gå gatelangs og se på bygningene og menneskene er en opplevelse.

Frittstående bokkaféer er fint, bruktsjapper hvor alt overskuddet går til AIDS-saken og alle ansatte jobber på dugnad er finere. Housing Works Bookstore Café - Fighting AIDS One Book at a Time. Ingenting av beholdningen er registrert noe sted, så man må selv scanne hyllene for små og store skatter.

I Norge var de selvstendige platebutikkene de første ofrene av at kurvene ikke lenger pekte skrått oppover i platebransjen og selskapene løste det ved å selge seg billig til kjedene (og nå er i ferd med å gjøre tilsvarende feil overfor kiosk- og dagligvarebransjen med D.D.E eksklusivt i Reitan-kjeden som dystert forvarsel). Independentsjapper i Norge kunne kjøpe platene billigere hos Platekompaniet enn fra leverandørene til slutt. I USA har det gått hardest utover Tower Records og de andre gigantene, og de sære vinylbutikkene og sjapper med bare indieutvalg i CD-er har overlevd. De er oaser å komme inn i og utvilsomt mer stimulerende for musikkinteressen.

Benk nederst på Manhattan med utsikt over Hudson River kjent fra åpningsscenen av Spike Lees 25th Hour. Vi trålte elvebredden i nærheten av hostellet på 96th Street ettersom det snakkes om 110th Street (i Harlem, nesten andre ende av Manhattan i forhold til innspillingsstedet) og hadde nesten gitt opp å finne det da vi tilfeldigvis snublet over det på vei til Staten Island.

Berg- og dalbane på Coney Island som har vært i drift siden 1927. Fortsatt en opplevelse, og berg- og dalbanene i USA er, som de sier, noe annet enn tøffetogene i Norge. Harder, better, faster, stronger.

På Coney Island (som også har en strandpromenade og en kjent brygge hvor nøkkelscener fra Darren Aronofskys Requiem For a Dream er spilt inn) fant vi også disse, som vi først trodde var flyvefisk som hadde forvillet seg opp på brygga og lå og gispet etter luft. Det ble imidlertid så mange av dem i nærheten av folk med fiskestenger at det nok er snakk om en inhuman fangstmetode hvor man lar fiskene kveles på brygga framfor ... hva man nå gjør i siviliserte land. Å hjelpe tilsynelatende uheldige flyvefisker ut i vannet igjen kunne muligens ha ført til en uoverensstemmelse med lokale fiskere.

Men men, så sånn er det.

Ikke akkurat Rockefeller. Beacon Theatre, New Yorks nest største konsertsted, hvor vi så PJ Harvey og John Parish.

John's Pizza på Bleecher Street er et av spisestedene det henges på i Woody Allens Manhattan, og regissøren anbefalte pizzeriaen som en av New Yorks beste i forbindelse med filmlanseringen i 1979. De har fortsatt førsteklasses god pizza, og "ekte amerikansk pizza" er som den italienske, altså med tynn bunn bakt i stenovn.

Sandwich servert med potetgull på fireetasjers Barnes and Noble-kafé. 850 kalorier i to små skinkesandwicher. New Yorkere liker sine bokkaféer hvor man kan sitte ned med Starbucks-kaffe eller spise lunsj og bla i bøker eller magasiner. Trangt om plassen både sent og tidlig, enten det er hverdag eller lørdagskveld.

"F*ck the Puerto Ricans, 20 to a car, swelling up the welfare rolls, worst parade in the city. And don't get me started on the Dominicans, because they make the Puerto Ricsns look good." For å si det med 25th Hour. Den årlige Puerto Rico-paraden var litt ståkete og mange av flåtene var ren markedsføring, men interesant fenomen. Vestlendinger og Bodø-væringer får snurre igang noe tilsvarende i Oslo.

Flott by. Europa og spesielt Norge har noe å lære av amerikansk effektivitet og høflighet.

Kort om filmer sett - juni

noreply@blogger.com (Houseman) — Tue, 21 Jul 2009 17:51:00 +0000

Twitter har tatt over det meste av min bloggelyst de siste ukene (eller siden februar, men hvem teller), så inntil jeg får inspirasjon til å skrive lengre tekster om ulike tema igjen (utover å klekke ut omtrent en artikkel til hver utgave av Putsj), tenker jeg filmomtaler kan være en fornuftig bruk av bloggen. I det siste:

Varg (2008, regi: Daniel Alfredson)

Peter Stormares første film i Sverige siden Hamilton i 1998 og regissør Daniel Alfredsons generalprøve før han antagelig blir verdenskjent for de to siste filmatiseringene av Stieg Larssons Millenium-trilogi (skulle i utgangspunktet rett på DVD fordi SVT satt på rettigheter til å vise dem på TV før noe annet sted, men den første filmens suksess har gitt oppfølgerne større budsjett og kinolansering). Et villmarksdrama om en far (Stormare) og sønnen (amatørskuespilleren Robin Lundberg, som gjør en god rolle) som driver reindrift i svenske skoger og blir trukket for retten etter å ha slått ihjel en ulv. Smal tematikk om forvaltning av rovdyrbestander og konvensjonelt familievennlig drama utgjør en snodig miks, men Stormare er full av tilstedeværelse i rollen som hardbarket, men følsom villmarksmann og fotograf Jörgen Persson serverer utsøkte naturbilder på grensen til villmarksporno.

7/10 (IMDb: 6,3/10 - 499 stemmer)

Antichrist (2009, regi: Lars von Trier)

Media har fokusert på eksplisitte volds- og sexscener, fremstilt Den store danskens siste verk som en okkult skrekkfilm og satt to slurvete streker under et terningkastgjennomsnitt på ca. to. Antichrist er et mørkt, eksistensielt ekteskapsdrama om sorg, skyld, sex og dyrisk destruktivitet hos mennesket som ikke lar seg fordøye på vei fra Cannes-kinosalen til baren, og det er svakt av norsk anmelderstand (med visse hederlige unntak) å ta lett på oppgaven når det til en forandring serveres noe komplekst og krevende som antagelig skriver seg rett inn i filmhistorien. Med blod. Filmen låner elementer fra skrekksjangeren uten å følge konvensjonene tett nok til å kalles grøss (men Saw-generasjonen må gjerne la seg lokke inn i kinosalene for something completely different).

Den første halvannen timen er ren symbolikk, atmosfære og tålmodig spenningsoppbygging, hvor man føler at galskapen når som helst kan trenge gjennom veggene, før det bryter ut ordentlig kaos i den siste halvtimen. En liten gutt hopper i døden fra et vindu mens foreldrene har sex, og moren fortaper seg fullstendig i sorg fram til terapeutektemannen foreslår samlivsterapi i en hytte i skogen, en ordentlig nedadgående spiral hvor noe menneske knapt har blitt mer ødelagt av psykisk behandling. Det er Mann og Kvinne i Eden, heksejakt og religionskritikk, psykologer som den moderne tids fordømmende prester, dødbringende natur osv. som diskuteres mer antydende og tiltåket enn vi er vant til. Sex- og voldsscenene er eksplisitte og direkte, men følger av tematikken og kvinnerollens kamp mot sorgen, og vi som har ønsket oss mer komplekse kvinnekarakterer på film, får virkelig en stor porsjon. Charlotte Gainsbourg vant fortjent Cannes-pris for sin hovedrolle etter det som må ha vært en utmattende tolkning. von Triers nye formspråk sitter ikke helt ennå og de ulike elementene spiller ikke helt på lag, som i et puslespill hvor noen av brikkene er større enn de andre, men det er bare startproblemer i en ny fase av Nordens mest ambisiøse filmprosjekt. Det er ikke spekulativt og Antichrist trenger ikke forklares. Det er Guds hånd, er jeg redd. Og Lars von Trier er en av verdens største regissører.

8/10 (IMDb: 7,6/10 - 2063 stemmer)

PS: Antichrist går fortsatt på kino i Lillestøm, på Hamar og i Oslo. Benytt sjansen til å oppleve filmhistorie mens den skjer på stor skjerm hvis du har muligheten.

Dis - en historie om kjærlighet (1995, regi: Aune Sand)
Dis krasjet fullstendig og ubehjelpelig med den ironiske og distanserte tidsånden i 1995 og var det stikk motsatte av "typisk 90-tall" i en tid hvor man ikke kunne si "jeg elsker deg" på film i fullt alvor. Filmen ble en middels suksess fordi folk ville betale for å le av den og har i ettertid havnet på IMDbs Bottom 100-liste som den eneste film fra Norge. Aune Sand dro ut i verden som 28-åring med et kamera og mot, eller dumdristighet, nok til å gjengi sine innerste tanker og følelser på film og få resultatet satt opp på kino. Det er som en tenåringsdagbok i filmformat fra en voksen mann. De fleste er glad for at føleriet fra tenårene har forblitt uutgitt. Aune Sands pinligheter gikk landet rundt på utallige vorspiel på slitte VHS-kasetter. I mai ble filmen satt opp på stor skjerm på Cinemateket for første gang på 14 år og vist fra en splitter ny 35 mm-kopi som viser filmen slik den var ment å fremstå. To forestillinger på én kveld ble utsolgt og Sand delte ut champagne til alle i publikum.

Og hvis man ser bort fra de ufrivillige morsomhetene og klossetheten, har filmen klare estetiske kvaliteter og det er lite å si på innsatsviljen til å lage en inderlig filmfortelling om Kjærligheten og Livet. Det er imidlertid lite reflekterte obervasjoner og lite progresjon i beskrivelsene av kjærlighet som noe vakkert og tidløs, som om hovedpersonen ikke lærer noe underveis på sin reise og står på samme sted som i starten når filmen er slutt. Igjen tenker man mer på naive dagbokgrublerier enn refleksjoner som er i nærheten av å stå i stil til den pompøse poestiske språktonen i replikkene. Selv med en spilletid på 70 minutter blir det etter hvert tungt å komme igjennom repeterende skildringer av møter med nye kvinner og nye steder fortalt nesten utelukkende på voiceover. Vincent Gallos The Brown Bunny kommer i mål med det Aune Sand kanskje har prøvd på, selv om Sand kommer nærmere en tilsvarende prestasjon enn mange kanskje er villig til å kreditere ham for.

Men Norge er definitivt et gråere filmland uten regissører som tør og vil i samme grad som Aune Sand og man kan lure på hva det ville kommet ut av å satse en brøkdel av norske filmsatsninger siden 1995 på tilsynelatende løse kanoner som Sand og hans likemenn, hvis de finnes. Dådyr, Aune Sands oppfølger til den 14 år gamle debuten, er i ferd med å ferdigstilles, og man kan bare oppmuntre forsøket - hva det nå vil resultere i.

6/10 (IMDb: 1,6/10 - 1616 stemmer)
.

Bilde seks, mappe seks, Mac seks

noreply@blogger.com (Houseman) — Sun, 08 Feb 2009 14:09:00 +0000

Jeg følger Isobels eksempel og kopierer et meme med følgende instruksjon:

1. Gå inn i fotomappen din på Mac-en (hvis du ikke har Mac: Skam deg, hiv Windows-maskinen ut i snøen, ring nødhjelpstelefonen 800-APPLE og bestill en ordentlig data).
2. Åpne mappe nr. 6
3. Finn foto nr. 6
4. Post det her og skriv noe om bildet
5. Send dette til 6 andre bloggere, link dem tilbake her og vis dem at du har tagget dem!

Jeg må tydeligvis ta flere bilder og/eller organisere dem jeg har tatt bedre, for jeg har ikke seks bildemapper. Men bilde seks i den største og mest rotete er dette:

Veggmaleri fra Billy Wilder-baren på Sony Center i Berlin, i tilknytning til et absolutt fantastisk filmmuseum. Billy Wilder var som mange vet en opprinnelig polskfødt regissør og journalist som virket i Berlin på 20- og 30-tallet før han flyktet til USA i 1933 og ble en av Hollywoods største regissører gjennom tidende. Baren hans var en stjerneregissør verdig med klassisk og stilfull innredning kombinert med avslappet stemning og billig øl servert i stettglass på Billy Wilder-ølbrikker. Absolutt verdt et besøk etter en rundtur i filmmuseet. Flere bilder fra Berlin-turen i januar i fjor her (for øvrig et av bloggens mest viste innlegg blant leserne som kommer hit via Google, mest på grunn av det nederste bildet av Berlins "Ampelmännchen" (trafikklys fra kommunisttiden i Øst-Berlin som det ble stor protest mot da de ble foreslått fjernet)).

Memet har tatt runden på mange blogger allerede, men kopier det gjerne hvis du føler for det. Ole-Christian f.eks. kunne trenge en grunn til å oppdatere, men ikke ta det som bloggepress.
.

Nok en fin dag å la bilen stå

noreply@blogger.com (Houseman) — Sat, 07 Feb 2009 17:59:00 +0000

Snøkaoset fortsetter på Østlandet, med 20-25 cm nysnø det siste døgnet og 2-3 minusgrader som gjør underlaget på veiene uforutsigbart og skummelt. Hele 760 trafikkuhell har blitt rapportert inn til redninsselsapet Falck i løpet av lørdag (fram til 16.30), og ventetiden på hjelp når uhellet er ute er kommet opp i 2 timer. Likevel, og derfor, er det omtrent like mange biler å se på veiene og den samme kødannelsen rundt i Oslo som på vanlige dager, selv om ingen har full kontroll over bilene sine og kan få en skrens på bilen eller problemer med å stoppe i tide når som helst så lenge de oppholder seg i trafikken. Er det en meneskerett å kjøre bil selv på korte avstander når føret i overkant utfordrende til at uerfarne østlendinger takler det, og overlater vi bekymringsløst opprydningsarbeidet til redningsselskap og forsikringsbyråer når lørdagsturen vi ikke burde tatt ender i veikanten eller i støtfangeren på bilen foran? Er det meg og min bil alltid og uansett?

Selv er jeg fotgjenger og kollektivtrafikant og kan nyte synet og følelsen av ordentlig, gammeldags norsk vinter uten bekymringer for å bli sittende fast i snøen eller påkjørt.

Tro ikke frosten

noreply@blogger.com (Houseman) — Fri, 30 Jan 2009 11:28:00 +0000

Et av mine favorittdikt av André Bjerke i anledning 91-års dagen hans (30. januar 1918 - 10. januar 1985):

På jorden et sted

Tro ikke frosten som senker en fred
......av sne i ditt hår.
Alltid er det på jorden et sted
......tidlig vår.

Tro ikke mørket når lyset går ned
......i skumringens fang.
Alltid er det på jorden et sted
......soloppgang.
.

New York cares

noreply@blogger.com (Houseman) — Mon, 26 Jan 2009 12:06:00 +0000

10-dagers New York-tur for to i begynnelsen av juni ble bestilt i dag. Skal smake godt etter et hektisk semester med 40 studiepoeng og to deltidsjobber, og før en åtte uker lang sommerjobb.

Interpol - NYC (New York Cares)
.

Sikkert som banken

noreply@blogger.com (Houseman) — Wed, 21 Jan 2009 19:33:00 +0000

Bankklagenemda har gitt klagende kunder medhold i at DnBNor ikke burde solgt dem lånefinansierte såkalt garanterte spareprodukter, som i praksis innebærer å låne penger til én rente og sette mestepartene på en høyrentekonto til en lavere rente, og på toppen betale banken en viss prosent av lånebeløpet i gebyr. Det er mao. blitt drevet rovdrift på pengene til privatkunder som har stolt blindt på banken sin. Flere andre banker har drevet tilsvarende virksomhet. Bankklagenemda har pålagt DnBNor å dekke kundens tap, men banken føyer seg ikke. Dermed er det duket for lange kamper i rettsvesenet og grundig trenering i håp om at noen av de klagende gir opp underveis.

DnBNor er 34 prosent statseid og dessuten Norges største finanskonsern. Privatkunder som blir tilbudt sparing med garantert gevinst i landets hovedbank, bør kunne regne med at banken ikke prøver å lure dem. Folk som forstår seg på finans vet at man ikke kan få aksjemarkedets gevinster uten tilsvarende risiko, men det kan man ikke kreve at alle skal kjenne til. Særlig ikke når fagfolkene i banken forteller dem noe annet. Bankklagenemda fastslår at banken både har ansvar for å vurdere om produktet tåler lånefinansiering og at bevisbyrden for avkastningen ligger hos dem. Altså står de ikke fritt til å tilby et dårlig produkt og fraskrive seg ansvar for kundenes tap. Likevel erkjenner ikke banken skyld.

En trygg bank som ikke driver kasinokapitalisme med kundenes penger er et sosialdemokratisk gode vi må sørge for å ta vare på i Norge. Folk må kunne stole på banken sin. Hvis en delprivatisert bank verken er villig til å ta samfunnsansvar i krisetider ved rentenedsettelse og utlån eller påta seg erstatningsansvar når de blir pålagt det, trenger vi en ordentlig statsbank.

For en fin dag å la bilen stå

noreply@blogger.com (Houseman) — Mon, 19 Jan 2009 21:11:00 +0000

Brudd i fredsforhandlingene

noreply@blogger.com (Houseman) — Fri, 16 Jan 2009 15:29:00 +0000

Fever Ray

noreply@blogger.com (Houseman) — Tue, 13 Jan 2009 19:35:00 +0000

Fever Ray er Karin Dreijer Andersons, stemmen i og den ene halvdelen av The Knife, soloprosjekt. Debutalbumet ble lagt ut for digitalt salg i dag og kommer i fysisk form i mars. Dreijer Anderson har brukt de to årene som har gått siden Silent Shout til å skrive en haug nye sanger med mer av hennes karakteristiske vokal enn The Knife har hatt, mens lydbildet tar opp tråden fra forrige The Knife-plate og beveger seg enda lenger bort fra Heartbeats, singelen The Knife først ble kjent for. Første Fever Ray-single If I Had a Heart, komplett med en nifs musikkvideo, begynner med en foruroligende beat og holder sin kjølige distanse hele låta igjennom. Måtte det nordiske vintermørket aldri ta slutt.

Fever Ray - If I Had a Heart

OPPDATERING: Fever Ray kommer til Parkteateret i Oslo 19. mars. Billettene er i salg fra 22. januar.
.

Dude, where's my information?

noreply@blogger.com (Houseman) — Tue, 30 Dec 2008 10:58:00 +0000

Mens Israel bomber et av verdens tettede befolkede områder på Gaza og hensynsløsheten fremprovoserer demonstrasjoner og protester verden over, deriblant utenfor Israels ambassade i Oslo, er noen mest opptatt av å klage over ikke å ha blitt informert:

Jan Thomas synes det er rart han på forhånd ikke ble advart av politiet om demonstrasjonen.

- Jeg ville tro at det er normal høflighet å ringe meg. Vi har jo tross alt vært hjemme i romjula. Hadde vi visst om dette, hadde vi heller ikke nølt med å sette inn private sikkerhetsstyrker.

Det er for mye forlangt å holde seg oppdatert selv når man driver næringsvirksomhet praktisk talt et steinkast unna ambassaden til et land som gikk til krig for flere døgn siden.

Julehilsen

noreply@blogger.com (Houseman) — Wed, 24 Dec 2008 11:07:00 +0000

Lindstrøm har hatt et godt år med kritikerrost Øya-konsert i august og solo-debutplata Where You Go I Go Too, som har havnet langt oppe på mange lister over årets beste norske plateutgivelser. For å runde av året er det helt på sin plass med en julelåt som bl.a. en svensk electronicaduo gjorde i 2006 for å feire sitt sterkeste år. Lindstrøm har gått i trio med Thom Hell og Ane Brun for å lage en electronicaversjon av Paul McCartneys Wonderful Christmas Time, og resultatet er blitt lyst og lett, samtidig som det har en tydelig Lindstrøm-signatur. Mood is right, spirit's up, we're here tonight - and that's enough. Gledelig jul.

Ane Brun, Lindstrøm og Thom Hell - Wonderful Christmas Time

Lindstrøm - Grand Ideas (10:11) (fra Where You Go I Go Too)
.

6 (u)interessante ting

noreply@blogger.com (Houseman) — Mon, 01 Dec 2008 23:59:00 +0000

Jeg lider av alvorlig bloggesperre, og for at ting ikke skal visne fullstendig bort her på bruket, velger jeg å ta imot oppfordringen om å tagge seg selv til et meme fra Isobel. Oppskriften er som følger:

1. Du må linke til den bloggen som tagget deg.
2. Lag en liste med seks (u)interessante ting om deg selv.
3. Tagg fem andre blogger, la dem vite det ved å kommentere på deres blogg.

Jeg har tilfeldigvis hatt en gjennomgang av en litt utvidet CV forsøksvis underholdende skrevet, og kan bare plukke derfra:

1. Å være dobbelt prestesønn i en liten by i et strøk hvor de færreste foreldrene i nabolaget har utdannelse, er ikke å anbefale. Da blir man mobba, eller bare inderlig lei av spørsmål om vi ber bordbønn hjemme.

2. Topp to over dårligst betalte jobber jeg har hatt består av timelønn på 30 kroner i en bokhandel og 115 kroner som nattevakt på en Esso-stasjon. En av dem var som fjortenåring. Den andre 10 år seinere, i en lettere desperat fase av arbeidslivet.

3. Forrige EU-avstemning var i 1994. Jeg var aktiv i Ja til EF, fortsatt i en liten by hvor nei mot ja omtrent var som en dampveivals i fullformat mot en trehjulsykkel, og hovedargumentet til nei-siden var at de som husket krigen ikke ville i union med Tyskland. Jeg stilte ikke så sterkt som 10-åring.

4. Skulderlangt svartfarget hår og bart er ikke et godt utgangspunkt for suksess på BI. Alle fordommene stemmer, pluss at jeg fikk noen nye. Og lærte et eller annet om tilbud og etterspørsel, samt at man ikke kan død av kjedsomhet, selv om man ønsker det.

5. Jeg begynte på skolen et år før tiden fordi jeg var understimulert i barnehagen (og det naturlige stedet å bli sendt i en sånn situasjon er naturligvis den norske enhetsskolen, hvor lista er lagt så lavt at de fleste må konsentrere seg mest om ikke å snuble i den), og jeg brukte forspranget jeg fikk etter grunnskolen på en karriere i butikkbransjen og assisterende butikksjef-stilling før jeg var 20. En effektiv livets skole, selv om tre år på fulltid er å overdrive.

Det ble bare fem. Og å tagge noen blir jo å oppmuntre. Finn på noe bedre.

Respectfully sod off

noreply@blogger.com (Houseman) — Wed, 12 Nov 2008 01:31:00 +0000

No hard feelings, altså. Lovlig lenge på etterskudd, men hvem teller.

Via Die Volle Welt.
.

Life is a holocauster just started ridin'

noreply@blogger.com (Houseman) — Thu, 09 Oct 2008 06:02:00 +0000

Ikke til å spøke med: - Dette har vært som å kjøre en sånn stående holocauster.
.

Fra Postman Pat til stykkpris

noreply@blogger.com (Houseman) — Sat, 20 Sep 2008 20:58:00 +0000

Når tar noe slutt? Det er mye lettere å vite når noe begynner. Norge ble f.eks. et sosialdemokrati 20. mars 1935 da Arbeiderpartiet stiftet sin første sosialdemokratiske regjering. Men når tok det slutt? Siden 80-tallet har det gått så langsomt nedover med det norske sosialdemokratiet og nyliberalismen har tatt så gradvis over at ingen kan sette fingeren på et punkt og si: Der tok det slutt!

Posten Norge er en av få gjenværende bedrifter i Norge hvor staten er eneeier og dekker firmaets eventuelle underskudd for å sikre et likeverdig posttilbud til alle over hele landet, såkalt universell levering. Arvesølvet i andre bedrifter, som Statoil eller Telenor, har blitt solgt ut og privatisert bort, og får partiet som for tiden er Norges største på meningsmålingene, regjeringsmakt fra neste høst, skal det statlige nedsalget trappes opp. Stadig flere områder av samfunnet blir profittstyrt og statlig deregulering er blitt et ideal. Kort sagt er vi i ferd med å sette individet foran samfunnet og gå fra sikker handel til å sikre handel.

Postens nye Pokémon-logo har blitt omtalt grundig nok andre steder, mens det nye designet på postbilene kanskje ikke er like kjent ennå. Forandringen er illustrerende for hvilken retning samfunnet vårt er på vei i, selv i landets største og mest solide statlige bedrift. Slik ser henholdvis de gamle og nye postbilene ut:

Gammelt posthorn, myke linjer rundt hele bilen og «Oss mennesker i mellom»-slagordet på panseret. I praksis en moderne Postman Pat-bil.

På dette bildet er inntrykket betydelig strammet opp. Rette linjer, minimalistisk design, færre farger, logoen har fått større plass - og slagordet er endret til «Vi lever for å levere».

Det er en vesentlig forskjell på mellommenneskelighet og leveranser. Det ene er humant og sosialt, i det andre tilfellet er virksomheten redusert til en transaksjon, en stykkpris-tjeneste hvor hensikten er profitt, ikke formidling av opplevelser og følelser. Leveranser kan en hvilken som helst markedsstyrt bedrift ta seg av. Tradisjonelle posttjenester med alt det innebærer av samfunnsbetydning, distriktspolitikk og tilhørighet, er det bare Posten som har erfaring og kompetanse til å tilby. Inntil konsesjonen går ut i slutten av 2010 og postmonopolet på vanlige brev og postkort (EUs 3. postdirektiv, som nevnt før i bloggen) sannsynligvis blir opphevet, i hvert fall. I mellomtiden tar Posten Norge privatiseringen på forskudd, og sørger allerede nå for å posisjonere seg i markedet i påvente av konkurranseutsettingen.

Liberalismen har ikke kommet for å bli. Før eller siden får verden nok av finanskriser og utemmet turbokapitalisme, og pendelen vil svinge tilbake til idealer om solidaritet og samhold. På veien dit kan vi imidlertid rekke å miste mye av arven etter sosialdemokratiets gullalder. Det går fortere å rive ned enn å bygge opp. Det viktigste vi som ser lenger enn vår egen lommebok og har større visjoner enn lav rente og billig bensin, kan gjøre, er å holde oss oppdatert og å være forberedt på hvilket verdivalg neste folkeavstemming kommer til å bli.

(Første avsnitt fritt etter et utdrag av Frode Grytten - Flytande bjørn.)

Matteuspasjon

noreply@blogger.com (Houseman) — Sat, 13 Sep 2008 20:32:00 +0000

Drar teaterregissører Antonin Artaud-tradisjonen, hvor man forsøker å sjokkere og provosere publikum ved sterke virkemidler og brå konvensjonsbrudd for å fremkalle følelser, langt nok, kan man begynne å lure på om de vil publikummet sitt vondt. Sebastian Hartmann, tysk stjerneregissør og en av Artaud-etterfølgerne som har markert seg i Norge bl.a. med en voldsom oppsetning av Hamsuns Markens grøde og realityvirkemidler i et Ibsen-stykke som fikk Wenche Foss til å forlate premieren i protest, har gjort seg ordentlig vrang med Matteuspasjon, sitt nye stykke med urpremiere på Nationaltheateret fredag kveld. Et stykke om dødsangst og religiøs tro i tre deler basert på Ingmar Bergmans Nattvardsgästerna, Henrik Ibsens Brand og Matteusevangeliet. Det gjennomgående spørsmålet er hvordan vestlige mennesker forholder seg til sitt religiøse vakuum og finner meningen med livet og kjernen i sin egen personlighet i Guds fravær. 4 timer og 40 minutter på tysk delvis tekstet på norsk og nesten komplett umulig å forstå etter første del. Noen ganger er det deilig å forlate en teatersal med følelse av å ha blitt ordentlig filleristet.

Første del basert på Ingmar Bergmans film fra 1962 er forholdvis dempet med forsiktige konvensjonsbrudd som å gå ut av teksten og gjenfortelle noe av dialogen i stedet for å levere replikkene og å avbryte handlingen med spastiske dansescener. Foran en hvit vegg med "Gott mit uns" i dramatiske bokstaver prøver en svensk småbyprest å holde liv i en oppsmuldrende menighet som Gud tvert imot ser ut til å ha forlatt. I eksistensielle kriser vil man heller ha straff eller fordømmelse ovenfra enn øredøvende stillhet. Presten i Brand er oppjaget og sint allerede når han kommer på scenen og spør publikum om deres tro mens lysene i salen fremdeles er på, før halvannen times kompromissløs kamp mot en streng gud om Brands ideologiske valg utspilles i og rundt reisverket av en kirke pakket inn i plastfolie. Brand kommer med harmdirrende formaninger om at frelse ikke kan oppnås uten offer, selv om mange i den vestlige verden ser ut til å tro det. Hva som egentlig står på spill går litt tapt i manglende teksting og replikker på rimform som i Ibsens originaltekst, og handlingen reduseres til absurd støy med tyskere som løper skrikende rundt på scenen. Siste del av maratonteateret er Jesu dødskamp og undergang, en nedadgående spiral utspilt som en slags nakendans mellom Jesus og skytsengelen hans. Dynket i blod og vann kaver de rundt på scenen og faller ikke til ro før Jesus glisende kan konstatere at han skal dø og håper lidelsen kan hindre menneskeheten fra å gå i samme felle.

Når sceneteppet går ned for siste gang fem timer etter at det gikk opp, har den tre kvart fulle salen rukket å bli ganske glissen. Vi som ble med på Hartmanns utmattende reise helt ned i mørket satt forvirret, overrumplet og forhåpentligvis en smule mer opplyst tilbake. En overdose tysk ekspresjonisme, provoserende og bombastisk. Tre stykker som hver for seg er inntrykksfulle nok blir slått sammen til en helhet en bombardering av sansene man ikke forlater upåvirket.
.

Last.fm visualisert

noreply@blogger.com (Houseman) — Sun, 31 Aug 2008 11:58:00 +0000

I rekken av måter å presentere sin Last.fm-konto for andre har jeg kommet over (via DiskuterFilms forum) en side som genererer et Wordle-bilde, eller en «ordsky», av Last.fm-profilen din basert på hvor ofte en artist har blitt spilt. Gå hit og skriv inn Last.fm-brukernavnet ditt i tekstboksen, kopier teksten som dukker opp på neste side, og gå videre til Wordle-generatoren for å gjøre om oppramsningen av artister til et jpg-bilde. Min ordsky ble seende slik ut:

Heldigvis rensket jeg ut all gammel nu metal og andre feiltrinn ved å nullstille profilen for halvannet år siden, men utvalget er ganske representativt for musikksmaken av i dag, selv om mange av artistene hadde fortjent større plass. I forhold til bare å ha hørt på Metallica store deler av videregående, er ikke dette så halvgærent. Hvordan ser din profil ut i visualisert form?

- I'll be happy to serve

noreply@blogger.com (Houseman) — Sat, 30 Aug 2008 14:04:00 +0000

Stem på oss er du snill, vi er ikke et forstokket konservativt og grunnleggende kvinnefiendtlig parti som jobber for hvite, middelaldrende og rike menn på bekostning av alle de andre, våre egne velgere er mange nok og hadde befolkningen vår visst og tenkt over hva vi står for, hadde ikke oppslutningen blitt knapt 10 prosent, vi tror ikke vi kan ende opp med å tape velgere på dette stuntet hvis våre egne velgere blir hjemme i protest og Hillary Clinton-tilhengerne ikke lar seg lokke av billige triks når politikken ikke tiltaler dem, Sarah Palins korte guvernørkarriere i Alaska slår ikke beina under vår kampanjes hovedargument om at Obama ikke har erfaring nok, og vi tyr i hvert fall ikke til dette av mangel på andre ideer.
.

Ruskronerulling

noreply@blogger.com (Houseman) — Sun, 24 Aug 2008 21:52:00 +0000

Nå er det alvor i narkotikapoltikken. «Ruskronene» skal ikke bare inn i helsebudsjettet, de skal i tillegg øremerkes:

Ruskroner er er naturligvis ikke et nytt fenomen, men har vært påtenkt en stund og fikk nylig sin egen serie med sedler og mynter. Med velvillig samarbeid fra boliviansk politi og kanskje ikke fullt så frivillig deltakelse av de portreterte kan Norges Bank presentere 500 ruskroner:

Og, kanskje mer populær i visse miljøer, 1000 ruskroner:

Ruskroner kan ikke veksles inn i homopenger.
.

Strikking og komitédamer

noreply@blogger.com (Houseman) — Sat, 16 Aug 2008 16:35:00 +0000

I kjendisarkitekt Finn Sandmæls verden har kvinner skyld i de fleste feil som blir begått. Kvinnelige byråkrater har skylden når byggetillatelsene hans blir avslått. Kvinnelige politikere er premenstruelle og kompenserer for udugelighet på kjøkkenet eller soverommet hjemme. I 2005 sjikanerte Sandmæl navngitte lokalpolitikere i et leserinnlegg i Asker og Bærums Budstikke etter at hytta han skulle tegne for Kjell Inge Røkke ikke kunne oppføres (lokalavisa sensurerte navnene og innlegget endte opp som generelt kvinnefiendtlig, likevel var det "20 prosent rødstrømper som hisset seg opp. Resten var enige"). Så når arkitekten igjen er i media og snakker om politikk og arkitektur, det vil si likestilling, på sistesiden til Dagens Næringsliv i dag (ikke på nett), høres det ikke mindre diskriminerende og usaklig ut enn i den famøse debatten for tre år siden:

Se på den skeive operaen som vi må bruke 24 millioner i året på å rense for tyggis. Det er sikkert en eller annen komitédame, som er veldig flink til å strikke, som har funnet ut at det skal være italiensk marmor. Dette er Norge. Vi trenger kinesisk diktatur, med klare, endelige retningslinjer.

Ja, jøss. Tilbake til tegnebordet.
.

The gardener's coming to collect

noreply@blogger.com (Houseman) — Fri, 23 May 2008 21:13:00 +0000

The Dresden Dolls har ikke kommet nærmere å få ferdig en oppfølger til 2006-albumet Yes, Virginia... enn at de føler det er nødvendig å gi ut en samling låter - kalt No, Virginia... for å gjenopprette balansen i CD-samlingen - med overskuddsmateriale fra forrige innspilling og noen nyinnspillinger. B-sider er som regel B-sider av en grunn, men den nye plata er ikke helt uten lyse øyeblikk, bl.a. har den et lettere creepy og dampende ballade om hagearbeid og sex hvor Amanda Palmers stemme kommer til sin rett med hviskevokal og små glimt av punkcabaret-følelsen som tar litt overhånd på enkelte av de andre låtene. Fin liten låt i sommermørket. Ukens lyd er The Dresden Dolls - Gardener.

Vekst først, etikk siden

noreply@blogger.com (Houseman) — Tue, 20 May 2008 19:13:00 +0000

Når et selskap som f.eks. Telenor skal ut i verden og erobre nye markeder, er det viktigere hvor raskt markedsandelene øker enn hvordan. Konsernsjef Baksaas hadde ikke lenger vært konsernsjef hvis den sviktende kjennskapen til sentrale forhold i Bangladesh som nå er avdekket hadde hatt å gjøre med markedsforhold eller rammer for ekspansjon. Fordi det dreier seg om underordnede forhold som barnearbeid og arbeidsmiljø, derimot, holder det å erkjenne utilstrekkelighet og varsle tiltak for å unngå at det skjer igjen. Det er tross alt viktigere at Telenor er blitt verdens syvende største telecomselskap enn at noen menneskeliv hos underleverandørene har gått tapt på veien.